Midt i kvartalet – et nyhetsbrev fra Aprimo Rådgivning
19. desember 2018
[lead]Med Midt i kvartalet ønsker Aprimo å gi deg en kort oversikt og oppsummering av de viktigste nyhetene de tre siste månedene.[/lead]
I denne utgaven kan du lese mer om:
- Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
- Skatteforslagene i Statsbudsjettet
- Konsekvenser av IFRS 16 – opplysninger i årsregnskapet for 2018
- Endringer i aksjelovene – ikrafttredelsestidspunkt
Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
Det er mange tegn, ikke minst kommentarer og analyser i pressen om at den økonomiske veksten avtar. I sitt «Finansielt utsyr – desember 2018» tegner Finanstilsynet et bilde av en god, men sårbar norsk økonomi. De peker på at en sterk renteoppgang, ny internasjonal finansuro eller andre økonomiske sjokk kan føre til kraftig fall i eiendomspriser og brå nedgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Den siste tiden har vi også opplevd et kraftig fall på Oslo Børs og nærmest hele oppgangen i 2018 har forduftet. Vi tar en titt på hva nøkkeltallene for tredje kvartal 2018 forteller.
Nasjonalregnskapet for 3. kvartal 2018 viser en vekst i fastlands BNP på 0,3 %, noe som er den laveste veksten vi har notert oss siden 4. kvartal 2016. Det er særlig konsumutviklingen i september som bidro til å dempe veksten.
Husholdningenes konsum falt med 0,2 prosent i 3. kvartal. Varekonsumet falt med hele 1,4 % noe som i hovedsak skyldes
bilkjøp og drivstoff. Konsum av klær og skotøy samt mat- og drikkevarer viste også en svak utvikling dette kvartalet. Tjenestekonsumet fortsatte imidlertid å vokse stabilt og bidro, sammen med økning av reisevirksomheten utenlands, til å dempe nedgangen i det samlede konsumet.
Investeringene, som økte kraftig i 2. kvartal, fikk en økning med 0,8 % i 3. kvartal. Petroleumsinvesteringene, som viste en betydelig økning forrige periode (13.2 %), økte mer moderat med 1,7 % i 3. kvartal. I Fastlands-Norge øke investeringene med 0,7 %. Investeringer i elektrisitetssektoren og i offentlig sektor trekker opp. Husholdningenes boliginvesteringer falt med 0,8 %, et fall som er betydelig mindre enn de foregående kvartalene.
Sysselsettingsveksten fortsetter og økningen for 3. kvartal er beregnet til 0,4 %, eller om lag 10.700 personer. Økningen kommer i de fleste næringsområdene, men spesielt i de tjenesteytende næringene. Samtidig viser også arbeidsledigheten en liten økning opp til 4 % av arbeidsstyrken. I alt er 113.000 personer arbeidsledige.
Gjennomsnittlig 10 årsrente på statsobligasjoner falt noe fra 2. kvartal til 3. kvartal (0,07 prosentpoeng). Inflasjonen (siste 12 måneder) økte fra 2,6 % ved utgangen av juni til 3,4 % ved utgangen av september. Det er økningen i prisene på elektrisitet som er den største bidragsyteren. Den underliggende prisveksten, justert for avgiftsøkninger og energipriser, var 1,9 %, en økning fra 1,1 % ved utgangen av juni. I forhold til svenske kroner styrket den norske krona seg, mens den ble svekket i forhold til både USD og Euro. Hovedindeksen på Oslo Børs endte på 938,3 ved slutten av 3. kvartal. Den 19. desember er indeksen kraftig tilbake og ligger på 821,58.
Skatteforslagene i Statsbudsjettet
I statsbudsjettet som ble fremlagt 8. oktober var det flere nyheter på skatteområdet som påvirker både privatpersoner og selskaper. Mest overraskende var reduksjonen i skattesatsen fra 23 til 22 %, men det er også endringer i rentebegrensningsreglene. Nedenfor gir vi en oversikt over de mest sentrale forslagene.
Skattesatsen på alminnelig inntekt settes ned til 22 % i 2019. Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv økes fra 1,33 til 1,44 slik at skattesatsen på utbytte holdes tilnærmet uendret på 46,7 %.
Verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld foreslås øket fra 20 til 25 % i 2019.
Fra 2020 foreslås det å redusere den maksimale satsen for eiendomsskatt fra 7 til 5 promille. Det blir også obligatorisk for kommunene å bruke formuesgrunnlagene som beregningsgrunnlag for bolig, mens fritidsboliger fortsatt må takseres. Eiendomsskattegrunnlaget skal ikke overstige 70 prosent av markedsverdien fra 2020 og dette gjelder både bolig og fritidsbolig.
Rentebegrensningsregelen utvides til også å omfatte eksterne renter og det blir nå to parallelle regler om rentebegrensning, et for interne renter og et regelsett som også omfatter eksterne renter. Terskelbeløpet i den nye regelen heves til 25 millioner kroner i netto rentekostnader og det innføres en ny unntaksregel som skjermer selskap med en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. Unntaksregelen innebærer blant annet at helnorske konsern alltid får fullt fradrag for eksterne renter.
Konsekvenser av IFRS 16 – opplysninger i årsregnskapet for 2018
IFRS-rapporterende foretak skal fra 1. januar 2019 implementere IFRS 16 Leieavtaler. Standarden vil imidlertid påvirke 2018-regnskapet også. 2018-regnskapene skal avlegges etter at IFRS 16 er implementert og det forventes dermed ganske spesifikk informasjon om hvilke valg som er tatt i forbindelse med implementering og bruk av standarden og hva effekten av implementeringen er. Det er heller ikke lenge til første delårsregnskap i 2019 skal avlegges og da treffer IFRS 16 fullt ut.
I en publikasjon fra ESMA (European Securities and Markets Authority) fra oktober 2018 omhandles kravene og ESMA’s forventninger til hvordan implementeringen av IFRS 16 skal omtales i regnskapet for 2018. Det forventes at konsekvensene av implementeringen er kjent eller mulig å estimere på tidspunktet for avleggelsen av 2018-regnskapet og at det derfor gis opplysninger om dette.
Det forventes også at det gis tilstrekkelig informasjon om hvilke prinsippvalg som er gjort, inkludert valgene som gjelder selve implementeringen og bruk av praktiske unntak. Det er et krav at regnskapsprodusentene skal overveie å gi opplysninger om arten av de forestående endringene i regnskapsprinsippene. ESMA anbefaler at det gis selskapsspesifikke beskrivelser av endringene den nye standarden innebærer og at det opplyses om de konkrete vurderingene og valgene som er gjort slik at brukerne kan vurdere konsekvensene av endringen. Dette betyr blant annet at det gis opplysninger om hvilke typer kontrakter det er snakk om, samt hvilke forutsetninger som ligger til grunn for de antagelsene som er tatt. Det pekes også spesielt på at det bør gis opplysninger om hvilke antagelser og vurderinger som ligger til grunn for den valgte diskonteringsrenten, hvis det er vesentlig.
Til sist peker ESMA på at de forventer at brukerne av regnskapet vil forsøke å finne en link mellom minimum fremtidige leiebetalinger for operasjonelle leieavtaler som tidligere er oppgitt i noter og virkningene av implementeringen av IFRS 16. Regnskapsprodusentene oppmuntres derfor til å forklare denne forskjellen mellom de to størrelsene.
Endringer i aksjelovene – ikrafttredelsestidspunkt
Forslagene til endring i aksjeloven som ble fremmet i juni 2018 får virkning fra 1. januar 2019 og fra 1. mars 2019. Hvilke endringer som for virkning når gir vi en oversikt over her.
Som vi omtalte i vårt nyhetsbrev fra 2. kvartal 2018 «Flere forenklinger i aksjeloven foreslått» kom det i juni flere forslag til forenklinger i aksjeloven.
Presiseringen av at aksjeselskaper som har fravalgt revisjon ikke trenger å få årsregnskapet revidert i avviklingsperioden, presiseringen om at styret står for den daglige ledelsen når det ikke er ansatt daglig leder, samt at kravet til daglig leders rapporteringsplikt gjøres teknologiuavhengig får virkning fra 1. januar 2019.
Forslaget om å oppheve kravet om at selskapets forretningskommune skal angis i vedtektene, at det sittende styret og ikke et eget avviklingsstyre skal forestå avviklingen av selskapet og fjerning av kravet om revisjon av avviklingsbalansen, fortegnelsen, sluttoppgjøret og avviklingsregnskapet for de aksjeselskapene som har fravalgt revisjon av årsregnskapet får virkning fra 1. mars 2019.