Nyhetsbrev 2. kvartal 2018

Midt i kvartalet – et nyhetsbrev fra Aprimo Rådgivning

Med Midt i kvartalet ønsker Aprimo å gi deg en kort oversikt og oppsummering av de viktigste nyhetene de tre siste månedene.

I denne utgaven kan du lese mer om:

Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge

Det er fortsatt en god utvikling i økonomien, men årets første kvartal ga et fall i hovedindeksen på Oslo Børs. Fallet i inflasjonen ser ut til å ha snudd og sammen med økningen i inflasjonen kommer også en økning i rentene. Se vår gjennomgang av utvalgte nøkkeltall for første kvartal 2018 nedenfor.

Nasjonalregnskapet for 1. kvartal 2018 viser en vekst på 0,6 %. Dette er femte kvartal på rad med en vekst mellom 0,6 og 0,7 prosent. Vareproduksjonen har en oppgang på 1,2 % i første kvartal. Dette forklares med god vekst innenfor kraftproduksjon, fiske og akvakultur. I bygge- og anleggsvirksomheten, som har vist sterk vekst de to siste årene, har imidlertid veksten stoppet opp.

Det var ingen vekst i konsumet i første kvartal. Den svake utviklingen skyldes en nedgang i varekonsumet på 1,1 % som i hovedsak kan forklares med reduserte bilkjøp i årets to første måneder. Tjenestekonsumet har stabil vekst og økt konsum med utlandet sørger for å opprettholde konsumnivået.

Investeringene faller kraftig i første kvartal og gjelder de fleste sektorer unntatt produksjon og distribusjon av elektrisitet. Fallet i husholdningenes boliginvesteringer fortsatte og petroleumsinvesteringene viser et fall på hele 11,1 % etter å ha økt med 9,3 % i fjerde kvartal.

Sysselsettingen økte med 0,5 % eller 15.000 personer i første kvartal. Nær halvparten av økningen var i offentlig forvaltning. Andel arbeidsledige, målt i forhold til arbeidsstyrken har økt med 0,2 prosentpoeng og er på 4,0 % ved utgangen av første kvartal 2018. Antall arbeidsledige er ca 110.000 personer.

Etter et lite fall fra tredje til fjerde kvartal 2017 økte renten, målt som gjennomsnittlig 10 årlig statsrente i første kvartal. Inflasjonen, som flatet ut i forrige kvartal etter å ha falt helt siden vi startet våre oversikter i 3. kvartal 2016, steg i første kvartal og prisendringen de siste 12 måneder var 2,2 %. Det er særlig strømprisen som bidro til oppgangen. Den norske kronen styrket seg mot SEK og USD, men svekket seg mot EUR. Hovedindeksen på Oslo Børs falt med 1,2 % i første kvartal 2018.

Er du forberedt på den nye IFRS 16 om leieavtaler?

Finansdepartementet gjennomførte 4. mai 2018 forskriftsendringer som gjennomfører IFRS 16 i norsk rett. IFRS 16 om leieavtaler erstatter IAS 17 og må benyttes for regnskapsår som begynner 1. januar 2019 eller senere. Standarden kan for enkelte få stor påvirkning ved at leieavtaler skal balanseføres og ved at resultater og viktige nøkkeltall endres. Den nye standarden vil også påvirke systemer, rutiner og intern kontroll knyttet til leieavtaler. Det er et halvt år til standarden skal følges. Er du forberedt?

De største konsekvensene av den nye standarden vil gjelde leietaker. Dagens regler skiller mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler, hvor leiekostnaden under en operasjonell avtale presenteres som en driftskostnad. IFRS 16 innfører en modell hvor alle leieavtaler skal behandles på samme måte som for finansielle leieavtaler etter dagens regler. Dette vil si:

  • Balanseføring av eiendelen som leies (rett til bruk) og en gjeld (nåverdien av leiebetalinger over leieperioden).
  • Resultatføre avskrivninger av den leiede eiendelen (retten til bruk) og rentekostnader på gjelden.
  • Klassifisere nedbetaling av hovedstolen av gjelden under finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen. Rentedelen klassifiseres enten under operasjonelle eller finansielle aktiviteter basert på valgt prinsipp.

For en eiendel som tidligere ble behandlet som en operasjonell leie hvor leiebeløpene ble kostnadsført som driftskostnader med påvirkning på EBITDA vil nå kostnadsføringen komme som avskrivninger og rentekostnader. En rekke nøkkeltall vil bli påvirket.

Under tidligere standard var skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler et viktig punkt. Under ny standard er det skillet mellom leieavtaler på den ene siden og tjenesteleveranser på den andre siden som blir et like viktig vurderingstema. For å bli klassifisert som leieavtale må kontrakten overføre retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel eller en del av en identifisert eiendel.

Det er antatt at selve regnskapsføringen av leieavtaler ikke vil by på de største utfordringene, men at identifikasjon av leieavtaler og systemer for å behandle disse vil kunne være utfordrende.

Det er enkelte prinsippvalg som i henhold til standarden må gjøres. I hovedsak gjelder dette tre områder:

  1. Kortvarige leieavtaler (under 12 mnd): Kan velge å resultatføre leiebetalingene flatt over leieperioden, eller på en annen systematisk måte. Valget må gjøres for hver klasse av underliggende eiendeler.
  2. Leieavtaler hvor verdien av den underliggende eiendelen er lav (PC’er, kontormøbler, telefoner): Kan velge å resultatføre leiebetalingene flatt over leieperioden, eller på en annen systematisk måte. Valget må gjøres leieavtale for leieavtale.
  3. For avtaler med flere komponenter: Hovedregelen er at ikke-leiedelen av avtalen (dvs tjenesteleveransen) skal skilles ut og resultatføres. Kan velge å behandle tjenesteleveranse-delen av avtalen sammen med leiedelen og balanseføre det hele. Valget må gjøres for hver klasse av underliggende eiendeler.

Overgangsordninger

Ved overgangen til IFRS 16 er det ikke nødvendig å gjøre en ny vurdering av om en kontrakt inneholder en leieavtale. Overgangsreglene tillater at IFRS 16 kun anvendes for kontrakter som tidligere var identifisert som leieavtaler etter IAS 17 og IFRIC 4. Det vil si at samtlige kontrakter som ikke tidligere har blitt identifisert som en leieavtale (eller en leieavtale som inngår som en del av kontrakten) i henhold til IAS 17 og IFRIC 4 ikke skal vurderes på nytt etter overgangsreglene.

For leieavtaler som eksisterer ved overgang til ny standard, det vil si 1. januar 2019 kan man velge mellom full retrospektiv anvendelse eller en modifisert retrospektiv tilnærming med enkelte forenklinger.

Ved en full retrospektiv anvendelse av standarden tas effekten mot inngående balanse i første sammenligningsår (vanligvis blir det 1. januar 2018) og alle sammenligningsperioder omarbeides (vanligvis 2018-tallene).

Om man velger en modifisert retrospektiv tilnærming blir det ingen omarbeidelse av sammenligningstall og effekten tas mot egenkapitalen i den inngående balansen i implementeringsåret (det vil si 1. januar 2019). Velges denne tilnærmingen må det gis noe utvidet informasjon om overgangen i noter.

Flere forenklinger i aksjeloven foreslått

Bestemmelser vedtatt i fjor trådte i kraft 2. mai 2018 og regjeringen fortsetter oppfølgingen av aksjelovutredning fra 2016 og kom i juni 2018 med nye forslag om forenklinger av aksjeloven. Denne gang gjelder det i hovedsak avvikling, lemping på kravet om revisjon av mellombalanser for selskap som har fravalgt revisor, daglig leder og kravet om å angi forretningskommune i vedtektene.

Regjeringens arbeid med forenklinger i aksjeloven fortsetter og de foreslår nå å fjerne flere krav. Forslagene er en oppfølging av aksjelovutredningen fra 2016 og første runde med endringer ble vedtatt i 2017.

Den 2. mai 2018 trådte bestemmelsen om at advokater og autoriserte regnskapsførere skal kunne bekrefte aksjeinnskudd gjort opp i penger i kraft. Tidligere var dette begrenset til revisor og finansforetak. Bestemmelsen var vedtatt i 2017, men ikrafttreden var utsatt i påvente av at Brønnøysundregistrene hadde utviklet en nødvendig teknisk løsning.

I juni 2018 kom det blant annet forslag om forenkling av avvikling av aksjeselskap. Dette gjelder blant annet kravet om at det må velges et avviklingsstyre ved beslutning om å oppløse selskapet. I stedet fastsettes det at avvikling av selskapet hører under styret. I tillegg fjernes kravet om revisjon av avviklingsbalansen, fortegnelsen, sluttoppgjøret og avviklingsregnskapet for de aksjeselskapene som har fravalgt revisjon av årsregnskapet.

Enkelte andre endringer ble også foreslått. Det foreslås at aksjeselskap som har fravalgt revisjon av årsregnskapet ikke behøver å revidere mellombalanser som skal danne grunnlag for transaksjoner som ellers bare kan foretas på grunnlag av avlagt årsregnskap, herunder ekstraordinært utbytte. I tillegg fremmes det forslag om at mellombalansen, uavhengig av om den er revidert eller ikke, skal sendes inn til Regnskapsregisteret og at disse skal være offentlig tilgjengelige. Videre foreslås det å oppheve kravet om at selskapets forretningskommune skal angis i vedtektene. Til sist foreslås det å presisere at det er styret som står for den daglige ledelsen av selskapet når det ikke er ansatt daglig leder og kravet til daglig leders rapporteringsplikt til styret (minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling) gjøres teknologiuavhengig.

Når får vi ny personopplysningslov?

Vi har tidligere skrevet om den nye personopplysningsloven (GDPR), vi innledet dette nyhetsbrevet med å spørre pent om å få lov til å fortsatt sende nyhetsbrev til deg og alle har vi fått en rekke tilsvarende henvendelser på epost og SMS som ber om samtykke, slik kravet er i de nye reglene. Reglene er ennå ikke en del av norsk lov. Når skjer det egentlig?

Stortinget vedtok i mai loven som gjennomfører GDPR i Norge. I statsråd 15. juni ble det besluttet at den nye personopplysningsloven skal tre i kraft samme dag som beslutningen som innlemmer forordningen i EØS-avtalen trer i kraft.

Justis- og beredskapsdepartementet forventer at beslutningen som innlemmer forordningen i EØS-avtalen blir vedtatt av EØS-komiteen 6. juli, og at beslutningen deretter vil tre i kraft i løpet av juli måned.