Midt i kvartalet – et nyhetsbrev fra Aprimo Rådgivning
28. mars 2019
[lead]Med Midt i kvartalet ønsker Aprimo å gi deg en kort oversikt og oppsummering av de viktigste nyhetene de tre siste månedene.[/lead]
I denne utgaven kan du lese mer om:
- Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
- Forventninger til 2019
- Skattesatser 2019
- Register over reelle rettighetshavere
- Forslag til endring i aksjeloven – avtaler med nærstående og finansiering mv ved kjøp av aksjer
Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
Norges Banks hovedstyre besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1 % i slutten av mars. Dette var som forventet. Banken peker på at veksten i norsk økonomi har vært og forventes å bli god, men at den økonomiske veksten hos våre handelspartnere har avtatt. Dette innebærer mer usikkerhet rundt utviklingen også i norsk økonomi. Vi ser nærmere på hvordan utviklingen var i fjerde kvartal 2018.
Etter en lav vekst i tredje kvartal, som var påvirket av sommerens tørkeperiode, viser fjerde kvartal en vekst i BNP på 0,9 %. De fleste sektorer bidrar til kvartalsveksten.
Husholdningenes konsum falt i tredje kvartal, men tok seg opp igjen med en vekst på 0,4 prosent i fjerde kvartal. Det er et fortsatt fall i varekonsumet, mens tjenestekonsumet økte i fjerde kvartal.
Investeringene falt i fjerde kvartal. Her er bildet svært sammensatt og petroleumsinvesteringene økte med 4,3 % i dette kvartalet. Det er forventet fortsatt økning i denne sektoren fremover. I fastlands-Norge falt investeringene i fjerde kvartal med 2,4 %. Investeringene i industri og bergverk falt også, men viser for året 2018, sammen med kraftinvesteringene en økning. Husholdningenes investeringer i bolig falt med hele 6 % i 2018, men viser for begge de to siste kvartalene en svak oppgang.
Sysselsettingsveksten fortsetter og økningen for fjerde kvartal er beregnet til 0,5 %, eller om lag 13.500 personer. Arbeidsledigheten går også ned og ved utgangen av året var 105.000 personer arbeidsledige, noe som utgjør 3,7 % av arbeidsstyrken.
Gjennomsnittlig 10 årsrente på statsobligasjoner økte med 0,11 prosentpoeng fra tredje til fjerde kvartal. Inflasjonen (siste 12 måneder) fortsatte økningen og endte opp 0,1 prosentpoeng til 3,5 % sammenlignet med forrige kvartal. Sammenlignet med fjerde kvartal 2017 er inflasjonen opp med 1,9 prosentpoeng, fra 1,6 %. Utviklingen i prisen på strøm er den største bidragsyteren til veksten, mens utviklingen i prisen på klær og flyreiser hadde motsatt virkning. Om vi ser på prisveksten uten å ta hensyn til avgiftsendringer og energi viser tolvmånedersveksten en endring på 2,1 % en økning fra 1,9 % ved utgangen av tredje kvartal. I løpet av siste kvartal har den norske kronen svekket seg i forhold til alle de tre valutaene vi holder oversikt over. Endringen er størst i forhold til USD hvor man i gjennomsnitt måtte ut med 2,5 % mer NOK for hver USD i fjerde kvartal sammenlignet med tredje kvartal. Etter en lang sammenhengene periode med oppgang viste hovedindeksen på Oslo Børs en nedgang fra 938,3 ved utgangen av tredje kvartal til 799,5 ved utgangen av fjerde kvartal, en nedgang på 14,8 %.
Forventninger til 2019
Tradisjonen tro gjennomgikk vi i nyhetsbrevet for tredje kvartal 2018 noe av det som var skrevet og tenkt vedrørende forventningene til 2019. Det har gått seks måneder og det er kanskje på tide med en oppdatering av forventningene? Vi tar opp tråden fra i høst og gjennomgår noe av det som har kommet av oppdateringer.
I forbindelse med regjeringens budsjett-konferanse gir Finansdepartementet en oversikt over oppdaterte anslag for norsk økonomi fremover. Konklusjonen er kort og godt at det går godt i norsk økonomi. Finansdepartementet legger til grunn at veksten i fastlandsøkonomien blir høyere enn den langsiktige trenden både i 2019 og i 2020.
I sin publikasjon «Macro Comment, March 13 2019» gjør Handelsbanken følgende oppsummering: «etter en midlertidig nedgangsperiode i fjor høst tok utviklingen i BNP seg godt opp mot slutten av 2018. En sterkere vekst i BNP medførte høyere etterspørsel etter arbeidskraft og dermed vekst i sysselsettingen. Det forventes god utvikling i fastlandsøkonomien utover i året. Den underliggende driveren synes å være veksten i petroleumsinvesteringene. Isolert sett vil utviklingen innenlands antyde en noe høyere rente fremover.» Handelsbanken peker videre på at utviklingen utenlands er svakere enn forventet og at vekstutsiktene for Norges viktigste handelspartnere er svekket.
I tråd med dette påpekte Norges Bank i Pengepolitisk rapport 1/19 at den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere etter flere år med bred oppgang har avtatt. Videre heter det at det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi vil fortsette, blant annet som følge av økte petroleumsinvesteringer. Det forventes imidlertid at lavere vekst utenfor Norge, samt en nedgang i oljeinvesteringene fremover, på sikt, vil medføre en lavere vekst i norsk økonomi også.
Norges Bank peker også på at fortsatt høy gjeldsvekst hos husholdningene øker deres sårbarhet. Gjeldsveksten har avtatt den siste tiden, men er fortsatt høyere enn veksten i disponible inntekter.
Risikobildet som Norges Bank tegner opp er særlig knyttet til utviklingen internasjonalt hvor økt proteksjonisme og politisk usikkerhet demper veksten. En negativ utvikling kan lede til lavere vekst hos Norges handelspartnere som også vil påvirke norsk økonomi. Usikkerhet internasjonalt kan også medføre at kronekursen holder seg svak.
Anslaget for fastlands BNP for 2018 var litt høyere enn det det faktisk ble. Det er god fart i økonomien og anslaget for 2019 justeres opp fra en vekst på 2,3 % til 2,7 %. Norges Bank forventer at eksporten, oljeinvesteringer og foretaksinvesteringene skal bidra til den økte veksten.
Når det gjelder prisveksten så forventes det en økning av kjerneprisveksten (KPI-JAE) og en reduksjon av KPI. Prisveksten i tabellen ovenfor er årsveksten, mens vi i oversikten over den økonomiske utviklingen i Norge angir tolvmånedersendringen. Årsveksten for 2018 er for eksempel 2,7 %, mens tolvmånedersveksten ved utgangen av fjerde kvartal var 3,5 %. Årsveksten er beregnet som gjennomsnittet av månedsindeksene for ett år sammenlignet med tilsvarende tall for året før. Tolvmånedersveksten er endringen i indeksen fra, i vårt tilfelle, desember 2017 til desember 2018.
Norges Bank forventer en ytterligere økning i lønnsveksten for 2019 og ender på et oppdatert anslag på 3,3 %. Dette er noe høyere enn hva partene i arbeidslivet anslår i Norges Banks siste forventningsundersøkelse.
Styringsrenten ble satt opp i mars som forventet. Norges Bank indikerer at neste renteheving kommer i løpet av et halvt år og at de varslede økningene kan komme raskere enn tidligere signalisert. Basert på dette forventes det at styringsrenten ved utgangen av året er på 1,5 % og at gjennomsnittlig styringsrente for året blir i overkant av 1 %.
Skattesatser 2019
Vi er godt i gang med det nye året og som vanlig er en rekke av skattesatsene endret. Nedenfor følger en oversikt over enkelte av endringene og en oversikt over noen av de viktigste skattesatsene som gjelder for 2019
Skattesatsen på alminnelig inntekt ble, litt overraskende, redusert fra 23 % til 22 % for 2019. Skatt på alminnelig inntekt for finansskattepliktige virksomheter er uendret på 25 % også i 2019. Trinnskatten er økt noe sammenlignet med 2018, men maksimal marginalskatt, i sum, reduseres med 0,2 prosentpoeng. Dette gjelder både lønnsinntekt og næringsinntekt. Oppjusteringsfaktoren for utbytte øker fra 1,33 til 1,44 noe som medfører en økning i maksimal marginalskatt på utbytte på 0,1 prosentpoeng til 46,7 %.
Register over reelle rettighetshavere
Lov om register over reelle rettighetshavere ble sanksjonert 1. mars 2019. Formålet med loven er å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper slik at informasjon om hvem som faktisk kontrollerer selskapene blir offentlig tilgjengelig. Etter ikrafttredelse av loven blir samtlige selskaper i Norge pålagt nye rapporteringsplikter.
Det skal opprettes et register, sannsynligvis under Brønnøysundregistrene, hvor blant annet alle selskaper og enheter som driver virksomhet eller er registrert i Norge skal rapportere inn opplysninger om sine reelle rettighetshavere.
Reelle rettighetshavere er de fysiske personene som anses å ha endelig eierskap eller kontroll over selskaper og andre enheter. Ved identifisering av reelle rettighetshavere gjelder kriteriene i hvitvaskingslovens § 14. Det innebærer at det blant annet skal identifiseres hvem som eier mer enn 25 % av selskapet eller enheten. Også fysiske personer som har kontroll over et selskap eller en enhet på annen måte, for eksempel gjennom avtale regnes som reell rettighetshaver og skal identifiseres.
Selskapet eller enheten skal dokumentere grunnlaget for identifiseringen av hvem som er reelle rettighetshavere. Dersom den registreringspliktige mener det ikke er noen reell rettighetshaver skal vurderingen begrunnes og dokumenteres. Registreringspliktige skal lagre opplysninger og vurderinger om reelle rettighetshavere i ti år etter at fysiske personer opphørte å være reelle rettighetshavere.
Det er forventet at det kommer forskrifter som utfyller lovens bestemmelser. Det er ikke kjent når loven trer i kraft.
Forslag til endring i aksjeloven – avtaler med nærstående og finansiering mv ved kjøp av aksjer
Forslag til endringer i aksjeloven ble sendt på høring 31. januar 2019 med høringsfrist 14. mars 2019. Forslagene gjelder i hovedsak avtaler mellom selskapet og nærstående partner og selskapsfinansierte aksjeerverv.
Det foreslås at styret skal kunne godkjenne avtaler med selskapets nærstående og at det skal sendes melding til samtlige aksjeeiere om avtalen. I dag må slike avtaler godkjennes av generalforsamlingen. Aksjeeierne på sin side kan, ifølge forsalget, kreve at avtalen behandles på generalforsamling. Kravet om at slike avtaler skal meldes til og kunngjøres i Foretaksregisteret foreslås videreført.
Videre foreslås det endringer i selskapers mulighet til å gi finansiell bistand knyttet til erverv av aksjer i selskapet. I dag kan et selskap gi finansiell bistand i forbindelse med en tredjepersons erverv av aksjer i selskapet innenfor rammen av de midler som kan benyttes til utdeling av utbytte. Det er i dag en tilsvarende begrensing for kreditt og sikkerhetsstillelse, men denne gjelder ikke kreditt eller sikkerhetsstillelse til fordel for morselskap eller annet selskap i samme konsern. Forslaget innebærer at det innføres et generelt unntak for finansiell bistand i forbindelse med erverv av aksjene hvis selskapet gjennom ervervet inngår i et konsernforhold med kjøper. Unntaket som foreslås innført, innebærer at reglene for transaksjoner og finansiering før og etter oppkjøpstidspunktet i større grad blir samsvarende.