Midt i kvartalet – et nyhetsbrev fra Aprimo Rådgivning
[lead]Med Midt i kvartalet ønsker Aprimo å gi deg en kort oversikt og oppsummering av de viktigste nyhetene de tre siste månedene.[/lead]
I denne utgaven kan du lese mer om:
- Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
- Forventninger til 2018
- Skattesatser 2018
- Oppfølging av og ny informasjon om aktuelle saker
Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
Utviklingen i norsk økonomi er fortsatt god. Det kan se ut som om fallet i inflasjonen er stoppet opp. Den norske kronen svekket seg mot viktige valutaer i 4. kvartal. Se vår gjennomgang av utvalgte nøkkeltall nedenfor.
Veksttakten i BNP har vært jevn gjennom hele 2017 og BNP økte med 0,6 % i 4. kvartal. Veksten i 2017 var nær den dobbelte av veksten i 2016. Det er bygge- og anleggsvirksomheten som har bidratt sterkest til veksten i BNP i 4. kvartal og i 2017 som helhet. Industri og bergverk viser også sterk vekst gjennom 2017.
Også veksten i konsumet har vært jevn gjennom året og endte på 0,8 % i 4. kvartal. I motsetning til de foregående kvartalene var det i 4. kvartal varekonsumet og da spesielt bilkjøp som bidro til økningen.
Det var i 4. kvartal en økning i investeringene. Anskaffelsen av kampfly påvirker imidlertid tallene en god del. Husholdningenes investeringer i bolig falt med 4,5 % i 4. kvartal eller å ha steget siden starten av 2015. Fallet i petroleumsinvesteringene flater ut og nedgangen i 2017 er på 4,0 % mot en nedgang på 16,9 % i 2016.
Sysselsettingen økte med 0,4 % eller 10.200 personer i 4. kvartal 2017. Andelen arbeidsløse, regnet i forhold til arbeidsstyrken, er redusert med 0,4 % i 4. kvartal eller ca 10.000 personer. Pr desember er det ca 105.000 arbeidsledige.
Renten, målt som gjennomsnittlig 10 årlig statsrente falt noe i 4. kvartal. Styringsrenten er fortsatt uendret på 0,5 %. Inflasjonen, som har falt helt siden vi startet våre oversikter i 3. kvartal 2016, flatet ut og prisendringen målt over 12 måneder var uendret fra 3. kvartal til 4. kvartal. Ser vi på prisendringene i 2017 fordelt på hovedgrupper ser vi at gruppene «klær og skotøy» og «møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo» har falt i pris. Gruppene «transport» og «utdanning» har steget mer enn gjennomsnittlig KPI siste 12 måneder. Innenfor transport er det spesielt flyreiser som har økt. Den norske kronen svekket seg mot SEK, EUR og USD i kvartalet. Hovedindeksen på Oslo Børs gikk over 800 og steg med 4 % i 4. kvartal.
Forventninger til 2018
I vårt nyhetsbrev for tredje kvartal 2017 hadde vi en gjennomgang av forventningene til 2018. Mer enn et halvt år har gått. Er det på tide med en oppdatering? I forbindelse med regjeringens konferanse om 2019-budsjettet publiserte Finansdepartementet oppdaterte anslag for norsk økonomi i 2018. I tillegg publiserte Norges Bank sin pengepolitiske rapport 1/2018 den 15. mars 2018 og forventningsundersøkelsen for 1. kvartal den 22. februar. Vi gjengir hovedtrekkene her.
Etter Finansdepartementets syn vil den økonomiske veksten ta seg videre opp i år og neste år. Det forventes også at bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter. I nyhetsbrevet fra 3. kvartal 2017 presenterte vi forventningene til 2018. Den gang var det lagt til grunn en vekst i fastlands BNP på 2,0 % i 2018, mens Finansdepartementet nå legger til grunn en vekst på 2,6 % for inneværende år og 2,0 % i 2019.
Norges Banks forventningsundersøkelse for 1. kvartal 2018 tar for seg ulike parters forventninger om inflasjon-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen. Partenes forventninger til prisveksten i 2018 ligger mellom 2,0 og 2,2 %. Norges Bank på sin side anslår en endring i konsumprisindeksen på 2,1 % i 2018. Forventningen til lønnsveksten ligger mellom 1,9 og 2,9 %, hvor husholdningene har de laveste forventingene og partene i arbeidslivet den høyeste. Økonomenes forventning til inneværende års lønnsvekst er 2,6 %. Norges bank forventer en lønnsvekst på 2,9 % i 2018.
Halvparten av økonomene i undersøkelsen har tro på at kronekursen vil være styrket om 12 måneder, mens 40 % av dem tror kursen vil være uendret. I pengepolitisk rapport anslår Norges Bank at kronen vi styrke seg gradvis i årene fremover. I husholdningene tror nesten halvparten på en renteøkning de neste 12 månedene, mens i overkant av 40 % tror rentene vil være uendret.
På sitt rentemøte 15. mars 2018 holdt Norges bank styringsrenten uendret, men mener at den mest sannsynlig blir satt opp etter sommeren i år. Ny forskrift for pengepolitikken ble fastsatt 2. mars 2018 og inflasjonsmålet er nå 2 %, mot tidligere 2,5 %.
Skattesatser 2018
Vi har gått inn i et nytt år og en rekke skattesatser er endret. Nedenfor gir vi en oversikt over enkelte av endringene og en oversikt over noen av de viktigste skattesatsene.
Skatten på alminnelig inntekt reduseres fra 24 % i 2017 til 23 % i 2018. Dette gjelder ikke finansskattepliktige virksomheter hvor skattesatsen er uendret på 25 %. Trinnskattene øker noe slik at maksimal effektiv marginalskattesats reduseres med 0,1 prosentpoeng. Dette gjelder både lønnsinntekt og næringsinntekt. Oppjusteringsfaktoren for utbytte endres også slik at marginalskatten på utbytte er uendret.
Det ble i fjor foreslått endringer i rentebegrensningsregelen (på høring 4. mai 2017 og omtalt i vårt nyhetsbrev for tredje kvartal). Forslagene ble ikke fulgt opp i statsbudsjettet og Finansdepartementet informerer om at synspunktene som har kommet frem i høringsrunden skal vurderes og at det kommer forslag til endringer med sikte på ikrafttredelse fra og med inntektsåret 2019.
Oppfølging av og ny informasjon om aktuelle saker
Under denne overskriften gir vi oppdatert informasjon om enkelte aktuelle saker som vi har behandlet i tidligere nyhetsbrev. Vi omtaler kort innføringen av IFRS 9 og IFRS 15, endringene i regnskapsloven, nyheter om EUs personvernforordning (GDPR) og SAF-T.
Innføringen av IFRS 9 og IFRS 15 fra 1. januar 2018 innebærer at selskaper som avlegger delårsregnskap etter IFRS må ta stilling til hvilken tilleggsinformasjon som skal gis om de nye standardene i det første delårsregnskapet i 2018. Endringen i regnskapsprinsippene må redegjøres for, sammen med effekten av endringen. I tillegg kan de nye standardene ha nye opplysningskrav som må vurderes om skal med i delårsrapporten. Et slikt eksempel er oppdeling av driftsinntekter (disaggregation of revenue).
[divider style=»shadow»]
Endringene i regnskapsloven ble sanksjonert 15. desember 2017 med ikrafttredelse 1.1.2018, med virkning for regnskapsår avsluttet 31.12.2017 eller senere. Forslagene omtalte vi i nyhetsbrevet for tredje kvartal 2017. De viktigste endringene er:
- Bortfall av årsberetningen for små foretak
- Åpnings- og mellombalanse etter asl/asal § 2-8 oppheves (stiftelse, fusjon, fisjon og omorganisering)
- En ordning med begrenset regnskapsplikt innføres (enkeltpersonforetak og enkelte små ansvarlige selskap)
[divider style=»shadow»]
Den 23. mars 2018 la Regjeringen frem forslag til ny personopplysningslov som implementerer EUs personvernforordning (GDPR). Loven settes i kraft når forordningen er innlemmet i EØS-avtalen. Planlagt ikrafttredelse var 25. mai 2018, men det er mulig dette forskyves noe da prosessen i EU vil kunne ta noe tid. Vi ga en oversikt over de nye reglene i vårt nyhetsbrev for andre kvartal 2017.
De nye reglene gir alle virksomheter nye plikter, for noen vil det være omfattende å oppfylle kravene, mens det for andre vil være enkelt. Uansett må alle virksomheter sette seg inn i lovgivningen og identifisere hvilke plikter som gjelder.
[divider style=»shadow»]
SAF-T er et standardformat for utveksling av regnskapsdata og den 22. desember 2017 endret Finansdepartementet bokføringsforskriften og innførte SAF-T. Endringen innebærer at bokføringspliktige fra 1. januar 2020 er forpliktet til å gjengi elektroniske opplysninger i standardisert form. SAF-T! Hva er det? Var tema i vårt nyhetsbrev for fjerde kvartal 2017.