Midt i kvartalet – et nyhetsbrev fra Aprimo Rådgivning
[lead]Med Midt i kvartalet ønsker Aprimo å gi deg en kort oversikt og oppsummering av de viktigste nyhetene de tre siste månedene.[/lead]
I denne utgaven kan du lese mer om:
- Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
- Hvordan blir 2018?
- Forslag til forenklinger i regnskapsloven
- Skatteendringer – nye regler for eiere av oppstartselskaper og forslag til endringer i rentebegrensningsreglene
- Frister for registrering i Foretaksregisteret
Aprimo Rådgivning arrangerer hvert år en stor bedriftsturnering i golf, Aprimo Invitational. Finalen spilles alltid på årets The Open bane i Skottland eller England. Årets finale ble spilt på Royal Birkdale i England 18. september. Les mer om kvalifiseringen på Tyrifjord og finalen på Royal Birkdale her.
Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
BNP for fastlands-Norge økte med 0,7 % i 2. kvartal 2017. Oppgangen de to siste kvartalene kommer etter to og et halvt år med svak vekst. Nordea Markets uttaler i forbindelse med publisering av tallene at krisen definitivt er over og at tallene forteller om god vekst i norsk økonomi, at oljenedturen er over og at flere kommer i jobb. Dette er i overenstemmelse med forbrukertillitsindeksen (Opinion) som i august øker for femte måned på rad. Indeksen gjenspeiler en økt tro på norsk økonomi og arbeidsmarkedet.
Veksten i BNP for 1. kvartal 2017 er oppjustert fra 0,6 % til 0,7 %, og veksten er den samme i 2. kvartal. Veksten i aktivitetsnivået er fordelt over en rekke sektorer. Vareproduserende næringer utover industri og bergverk viste den største økningen på 0,9 %.
Tallene for 2. kvartal 2017 viser en sterkere konsumvekst i husholdningene. Både vare- og tjenestekonsumet viser oppgang, men bilsalget viste en nedgang.
Når det gjelder investeringer viser også de fleste områdene økning i 2. kvartal, også petroleumsinvesteringene. Tallene påvirkes imidlertid av en økning i bruttoinvesteringer i offentlig forvaltning med 9,0 % som skyldes leveranse av tre nye kampfly i 2. kvartal.
Sysselsettingen økte med 0,4 % eller 10.600 personer i 2. kvartal 2017. Veksten kommer hovedsakelig innenfor bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og hotell/restaurant. Nedgangen i sysselsettingen i petroleumsvirksomhet og oljerelatert tjenestenæring ser også ut til å ha avtatt noe. Antall arbeidsløse, regnet i forhold til arbeidsstyrken, er redusert med 0,2 %-poeng eller 5.000 personer. Pr juni 2017 er det omlag 118.000 arbeidsledige.
Etter å ha økt to kvartaler på rad, falt renten, målt som gjennomsnittlig 10 årlig statsrente. Inflasjonen fortsatte nedover. Styringsrenten er fortsatt uendret på 0,5 %, også etter rentemøtet 21. september 2017. I 2. kvartal har den norske kronen svekket seg sett i forhold til svenske kroner, euro og dollar. Hovedindeksen på Oslo børs økte med 1,6 % 2. kvartal.
Hvordan blir 2018?
Vi har tatt en gjennomgang og samlet noe av det som er publisert rundt forventningene til 2018. Dette kan være nyttig som et bakteppe i for eksempel strategi og budsjettarbeid.
Til grunn for dette avsnittet ligger Norges Banks pengepolitiske rapport 3/2017 fra september 2017, DnBs rapport «Økonomiske utsikter» fra august 2017 og forventningsundersøkelsen, laget for Norges Bank, 3. kvartal 2017. Forventningsundersøkelsen er en spørreundersøkelse blant fire målgrupper; økonomiekspertene, partene i arbeidslivet, næringslivslederne og husholdningene.
DnB oppsummerer i sin rapport; «Oljebremsen er i ferd med å slippe taket og aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp. Oppturen skyldes et mindre negativt drag fra oljesektoren og høyere vekst i forbruk og bedriftsinvesteringer. En svakere utvikling i boliginvesteringene fra neste år vil imidlertid tynge aktiviteten.»
Norges Bank forventer en utvikling i BNP for fastlands-Norge på rundt 2 % i 2018. Banken legger til grunn at det særlig vil være foretaksinvesteringene og eksporten som vil trekke den samlede veksten opp, mens boliginvesteringene vil trekke i motsatt retning. DnB mener at forbruksveksten vil ta seg opp noe som følge en sterkere utvikling i realdisponibel inntekt, det vil si at husholdningene får bedre råd.
Når det gjelder prisvekst forventer Norges Bank at den vil avta noe og forventer en KPI på rundt 1,6 % i 2018. Lønnsveksten ser ut til å bli på 2,4 % i 2017. DnB anslår en lønnsvekst på 2,5 % i 2018. Forventningsundersøkelsen tyder på at aktørene forventer en høyere prisvekst enn det Norges Bank legger til grunn, fra 2,1 % til 2,6 %. Når det gjelder forventet lønnsvekst viser forventningsundersøkelsen høyere tall enn det DnB legger til grunn. De profesjonelle partene forventer en lønnsvekst på mellom 2,6 % og 2,9 %.
Når det gjelder renter forventer Norges Bank en uendret styringsrente på 0,5 % i hele 2018. Videre legger banken til grunn at rentepåslaget vil være på dagens nivå i 2018. Det skulle tilsi tilnærmet uendret rentenivå i 2018.
I følge skatteforliket skal skattesatsen videre ned og den forventes å bli 23 % i 2018.
Forslag til forenklinger i regnskapsloven
I slutten av juni la finansdepartementet frem forslag til endringer i blant annet regnskapsloven. Den fremlagte proposisjonen er en del av regjeringens forenklingsarbeid og følger deler av Regnskapslovutvalgets utredninger. Vi gir en oversikt over forslagene.
Det foreslås at små foretak ikke lenger skal ha plikt til å utarbeide årsberetning. Usikkerhet om forutsetningen om fortsatt drift, som i dag skal opplyses om i årsberetningen, foreslås inntatt i note.
Videre er det foreslått at kravet til åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap ikke videreføres. Kravet til mellombalanse ved fusjon og fisjon i ASA blir opprettholdt da dette er direktivkrav. Dog foreslås det innført et unntak ved fusjon i tilfeller hvor samtlige aksjonærer som deltar i fusjonen er enige i dette. Dette unntaket får neppe stor praktisk betydning.
Det er foreslått at regnskapspliktige som er enkeltpersonforetak og små foretak og som er ansvarlig selskap der ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar, kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. Dette innebærer at det ikke er nødvendig å utarbeide årsregnskapet etter regnskapsmessige innregning- og målingsregler, men isteden utarbeide et sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven bygget på skattemessig tidfestings- og målingsregler.
I samme proposisjon fastholder departementet at adgangen til å velge et annet regnskapsår enn kalenderåret ikke utvides. Det vil si at utgangspunktet fortsatt blir at regnskapsåret skal følge kalenderåret, men at det er unntak for regnskapspliktige som driver sesongmessig virksomhet hvor bruk av avvikende regnskapsår vil øke regnskapets informasjonsverdi. I tillegg er det unntak for regnskapspliktige filialer og datterforetak av utenlandske foretak med avvikende regnskapsår.
Proposisjonen ligger nå til behandling i Finanskomitéen.
Skatteendringer – nye regler for eiere av oppstartselskaper og forslag til endringer i rentebegrensningsreglene
I revidert nasjonalbudsjett for 2017 som ble behandlet i juni ble det vedtatt en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartselskaper. Finansdepartementet har også foreslått endringer i rentebegrensningsregelen. Vi gjennomgår hovedtrekkene i dette nyhetsbrevet.
Med virkning fra inneværende år er det innført en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartselskaper. Ordningen gir personlig skattyter et fradrag med inntil kr 500 000 for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse ved nytegning. Aksjeselskapet kan ikke motta mer enn 1 500 000 årlig i fradragsberettigede aksjeinnskudd. Det er et vilkår at selskapet ikke er eldre enn 6 år, gjennomsnittlig antall ansatte skal utgjøre mindre enn 25 årsverk, både selskapets samlede driftsinntekter og balansesum skal være lavere enn 40 millioner kroner og ett eller flere offentlige organer kan ikke alene eller til sammen kontrollere mer enn 24 % av selskapet. Ved utgangen av det kalenderåret kapitalforhøyelsen er registrert må selskapet ha en årlig arbeidsgiveravgiftspliktig lønnskostnad på minst 400 000, selskapet må hovedsakelig drive annen virksomhet enn passiv kapitalforvaltning og det kan ikke være i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for kapitalforhøyelsen. Det er også et vilkår at den personlige aksjonæren beholder alle aksjene i minst tre år.
Et forslag fra Finansdepartementet om endringer i rentebegrensningsregelen hadde høringsfrist 3. august. Forslaget innebærer en utvidelse av regelen til også å omfatte eksterne renter for selskap som inngår i konsern. Samtidig foreslås det en unntaksregel som vil medføre at selskapet likevel får fradrag for rentekostnadene dersom den regnskapsmessige egenkapitalandelen er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. Det er foreslått at endringen skal ha virkning fra og med inntektsåret 2018.
Frister for registrering i Foretaksregisteret
Foretaksregisteret publiserte 5. september årets frister for registrering av visse meldinger innen årsskiftet. Det begynner virkelig å haste og vi gjengir fristene her.
Elektroniske meldinger om vedtak om fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse eller avvikling må være mottatt av Foretaksregisteret innen 20. oktober 2017.
Gjennomføringsmeldinger og andre meldinger som sendes inn elektronisk etter 12. desember kan være vanskelig for registeret å få registrert innen utgangen av året.
Meldinger på papir om vedtak om fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse eller avvikling må være mottatt innen 1. oktober.
Gjennomføringsmeldinger og andre meldinger på papir som kommer til Foretaksregisteret etter 30. november kan være vanskelig å få registrert innen utgangen av 2017.