Midt i kvartalet – et nyhetsbrev fra Aprimo Rådgivning
[lead]Med Midt i kvartalet ønsker Aprimo å gi deg en kort oversikt og oppsummering av de viktigste nyhetene de tre siste månedene.[/lead]
I denne utgaven kan du lese mer om:
- Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
- Bare en måned igjen til IFRS 15 og IFRS 9. Er du klar?
- Skatteforslagene i Statsbudsjettet
- SAF-T! Hva er det?
Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge
Utviklingen i norsk økonomi er fortsatt positiv og som forventet. De fleste indikatorene vi gir oversikt utvikler seg positivt denne gangen. I løpet av de 5 kvartalene vi har utgitt nyhetsbrev har det bare skjedd en gang tidligere at det bare har vært en rød pil – i Q4 2016
BNP for fastland-Norge økte med 0,6 % i 3. kvartal 2017, samme veksttakt som de to foregående kvartalene. Veksten dette kvartalet kommer hovedsakelig fra økt tjenesteproduksjon. Bygg og anlegg og oppdrettsnæringen bidro også positivt til oppgangen dette kvartalet.
Det er en liten nedgang i konsumveksten, men fortsatt vekst. Det er hovedsakelig tjenestekonsumet som øker, mens varekonsumet hadde en svak utvikling.
For fastlandsnæringene var det en klar vekst i investeringene. Hovedsakelig skyldes dette investeringer i kraftnettet, men også industriinvesteringer og boliginvesteringer trekker opp. Petroleumsinvesteringene gikk kraftig ned i 3. kvartal sammenlignet med kvartalet før. Offentlige investeringer er mye lavere enn forrige kvartal, noe som skyldes at det i det kvartalet ble levert tre nye kampfly.
Sysselsettingen økte med 0,3 % eller 9.200 personer i 3. kvartal 2017. Veksten kommer hovedsakelig innenfor bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og hotell/restaurant. Sammenlignet med 3 kvartal 2016 var mer enn 30.000 flere personer i arbeid. Antall arbeidsløse, regnet i forhold til arbeidsstyrken, er redusert med 0,1 %-poeng eller ca 3.000 personer. Pr september 2017 er det omlag 115.000 arbeidsledige.
Renten, målt som gjennomsnittlig 10 årlig statsrente økte marginalt siste kvartal. Inflasjonen fortsatte nedover og har de siste tolv månedene vært 1,6 %, dog med en økning fra august til september. Styringsrenten er fortsatt uendret på 0,5 %, også etter rentemøtet 25. oktober 2017. Den norske kronen har i 3. kvartal svekket seg i forhold til svenske kroner og marginalt styrket seg i forhold til Euro. I forhold til USD har kronen styrket seg og lå i gjennomsnitt under 8 kroner for hver dollar i 3. kvartal. I 3. kvartal steg Oslo børs hovedindeks med 13 %.
Bare en måned igjen til IFRS 15 og IFRS 9. Er du klar?
For de fleste IFRS-rapporterende selskap skal IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter og IFRS 9 Finansielle instrumenter benyttes fra 1.1.2018. Dette påvirker selvsagt 2018-regnskapet, inkludert delårsregnskapene, men vil også ha innvirkning på 2017-regnskapet. Om vi ser bort i fra finansforetak er det forventet at IFRS 15 vil ha størst innvirkning og vi ser litt på konsekvensene av denne standarden.
På sitt seminar om nye krav til finansiell rapportering mv 17.10.2017 ga Finanstilsynet uttrykk for at informasjonen som er gitt i delårsregnskapene om effekten av nye standarder er generell og lite selskapsspesifikk og at det mangler kvantitativ informasjon. Når årsregnskapet for 2017 avlegges er allerede IFRS 15 og IFRS 9 implementert og da forventes det spesifikk informasjon om konsekvensen av implementeringen. Hvilken implementeringsmetode er benyttet, hvilke regnskapsprinsipper følges, hvilke forenklinger er benyttet og hva er effekten på egenkapitalen på overgangstidspunktet?
Omfanget av tilleggsopplysninger i første delårsregnskap øker og for de med kvartalsrapportering vil dette treffe allerede i april 2018. For det første må prinsippnoten oppdateres. Dernest er det krav om at implementeringseffektene kvantifiseres og vises detaljert. IFRS 15 legger opp til økt detaljeringsgrad i hvordan inntektenes sammensetning presenteres. Denne noten skal også vises i delårsregnskapet og det kan være tidkrevende å fremskaffe informasjon med tilstrekkelig god kvalitet.
Skatteforslagene i Statsbudsjettet
Sentrale deler av skatteforliket fra 2016 er gjennomført i statsbudsjettet som ble lagt frem 12. oktober. Vi ser på noen av hovedpunktene i skatteforslagene.
Skattesatsen på alminnelig inntekt forslås også for neste år redusert med 1 prosentpoeng, fra dagens 24 % til 23 % for både selskap og personer. Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv i alminnelig inntekt økes fra 1,24 til 1,33 slik at den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes.
Verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer og driftsmidler ble innført i 2017. Det foreslås å øke rabatten fra 10 % til 20 % i 2018, også dette i tråd med enigheten om skattereform. Den eksisterende verdsettelsesrabatten på næringseiendom på 11 % avvikles.
Det foreligger forslag om en ny og mer gunstig ordning for skattlegging av opsjoner i små oppstartselskaper. Ordningen innebærer at opsjoner, inntil en grense på kr 30.000, først skattlegges når aksjene realiseres. Etter gjeldende regler skattlegges opsjoner i arbeidsforhold når opsjonen innløses i aksjer. Ordningen må godkjennes av ESA før den trer i kraft.
Det er foreslått å fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr. Reglene skal gjelde fra 2019, men med en overgangsordning til og med 2023.
SAF-T! Hva er det?
Det er tidvis en del oppmerksomhet rundt og omtale av SAF-T, men hva er det og hvilken innvirkning kan det ha for deg? Det er regler for kassasystemer (SAF-T Cash) som allerede er vedtatt, men nedenfor er det SAF-T Financial vi tar en titt på.
SAF-T er et standardformat for utveksling av regnskapsdata. Det er utviklet av bransjeorganisasjoner, systemleverandører og Skatteetaten etter anbefaling fra OECD. SAF-T står for Standard Audit File – Tax. Første tanke om dette er at delingen av regnskapsopplysninger med Skatteetaten blir enklere og at de kan utføre nye, flere og mer automatiserte kontroller. På sikt kan man kanskje se for seg fast periodisk deling av regnskapsopplysninger med skatteetaten eller deling av opplysninger i sann-tid.
Innføringen av SAF-T vil imidlertid medføre en lang rekke andre ting også. Skifte av regnskapssystem og/eller regnskapsfører vil kunne gå mye enklere når det ligger et standardformat for utveksling av regnskapsdata til grunn. Innføringen av standarden kan også påvirke hvordan man samler inn og sammenstiller regnskapsdata internt, for eksempel i konsolideringen, import til årsavslutningsprogram eller ved utarbeidelse av analyser og avstemminger. På samme måte som Skatteetaten kan regnskapsdataene deles med revisor som også kan kontrollere regnskapet på en annen måte.
I hovedsak er det systemleverandørene som må tilpasse systemene til de nye reglene. For de som sitter med standardiserte løsninger basert på moderne teknologi vil det, etter finansdepartementets mening, ikke by på utfordringer å implementere eksporten til en SAF-T fil. Systemer basert på gammel teknologi, store ERP-systemer og ikke minst spesialtilpassede systemer kan få større utfordringer med å tilpasse seg SAF-T-reglene.
Forslaget til forskriftsendringer for innføring av SAF-T var på høring i 2016. Disse endringene har ennå ikke blitt vedtatt og det er signalisert at det skal bli gitt ett års frist fra reglene vedtas til de innføres. Det vil si at reglene tidligst kan gjelde fra 1.1.2019.